Fanget mellom to verdener!

Tenk om du var fanget i en verden hvor ingen andre kunne se deg, men du kunne se alle andre.

Jeg har skrevet en bok som jeg aldri ga ut. Denne boken på nesten 300 sider vil jeg gjerne dele med dere som vil lese den. Boken handler om livet til en mann mens han lever, og etter at han er død.

Som dere ser i tv-serien Åndenes makt på TvNorge så er det mange som spøker i en bolig. Denne boken handler om det samme.

Her deler jeg et kapittel fra boken som du kan finne på www.w-verden.no

Fanget

En liten blåmeis kvitret og hakket i soveromsvinduet til Gabriel Berg en tidlig morgen slik at han ikke fikk mer søvn. Det var ok å bli vekt på denne måten, for han må gjøre seg klar for å ta trikken til sentrum. Han skal kjøpe en ferie til familien. Kanskje han skal tilbringe litt tid og se på alle de forskjellige menneskene som traver gjennom byens gater med forskjellige mål og mening her i livet også. Det er greit å ha noe og gjøre mens jeg venter på besøk av mine sønner,tenker Gabriel. Åtte dager kan gå raskt, men også sakte hvis det er noe man venter på.Han klarer nesten ikke å vente til Samuel og Jørgen får høre om reisen de skal ta sammen.

Det tåkete synet hans titter ned på de gule tåneglene på føttene før Gabriel reiser seg opp av sengen. Det gjøres noen kroppstøyninger for å mykne opp den gamle kroppen før herr Berg ender opp på badet for å ta morgenstellet sitt. Men på veien til badet hører han noen låse opp inngangsdøren nede. Hvem kan dette være, tenker han. Nå har både Samuel og Jørgen hver sin nøkkel til huset, men de skulle ikke komme før om åtte dager. Dette passer jo utrolig dårlig nå som Gabriel skal til sentrum og bestille reise.Han kjenner raskt igjen stemmene mens de kommer lenger inn i vindfanget og henger av seg jakkene sine. Det er sønnene hans som har kommet og de er selvfølgelig alltid velkomne. «Jeg kommer straks ned», roper Gabriel og går inn på badet for å gjøre seg klar. Det grå pistrete håret legger seg raskt på plass med hjelp av litt vann og klærne lå allerede klare på baderommet.

Ikke mange minuttene senere går Gabriel ned trappen med et stort glis og gleder seg til å omfavne guttene sine. På veien ned trappen oppdager han at de virker veldig opptatte der de står i stuen og prater med hverandre. De virker å være triste for noe, men hva har skjedd?De legger ikke merke til deres far som nå står rett bak ryggene deres med åpne armer. «Hei gutter», sier Gabriel gjentatte ganger med en høyere og høyere stemme uten at de reagerer. Han kjenner frustrasjonen bygge seg opp med blandede følelser mens en ubehagelig hodepine banker løs. En blanding av sinne og tristhet begynner å boble som en suppe som er i ferd med å koke over. Hvorfor kan dere ikke se meg?Gabriel skriker «HALLO», en siste gang i det han tar et skritt bakover og støter borti et lite kaffebord. Han snubler slik at en bordlampe skrur seg på. Og nå fikk han oppmerksomheten til guttene. De står tause og stirrer på lampen som lyser i stuen, men de ser fremdeles ikke sin far.

Små svetteperler vokste ut av pannen i det kroppen til Gabriel begynte å riste. Han forstod nå at han var i ferd med å miste kontrollen over kroppen sin i det han forsvant sakte inn i en sjokktilstand.

Guttene går sakte to skritt i retning lampen og ser på hverandre i stillhet. Jørgen løfter hånden og peker på lampen i det han spør Samuel om det var han som på en eller annen måte som skrudde på bordlampen. Den bleke skjelvende Gabriel Berg rygget sakte bakover ut av stuen og inn på kjøkkenet for å samle seg. Hva i all verden er det som skjer,tenkte Gabriel mens han satte seg ned på de kalde flisene på kjøkkengulvet med ansiktet hvilende ned i sine hender. Hva har skjedd siden de ikke ser meg? Dette må være et mareritt og før jeg vet ordet av det så våkner jeg opp i sengen min og alt ernormalt igjen, tenkte Gabriel. Herr Berg kløp seg så hardt han klarte i armen sin med et håp om at han skulle våkne opp fra dette marerittet. Men han våknet ikke!

Fra stuen hører han Samuel som spør Jørgen om han tror det er pappa som spøker huset. «Spøker! Da må jeg jo være død, og det er jeg jo ikke», sa Gabriel til seg selv. Dette kan ikke være himmelen, for der har jeg jo vært tidligere for mange år siden og møtt Josefine i noen få sekunder. Hva har egentlig skjedd?Gabriel blir sittende å lytte videre på samtalen mellom guttene. De prater om hvor mye de allerede savner til far, og de lurer på om han hadde vondt da han døde på trikken hjem fra byen. Hva er det de prater om?tenker Gabriel. Jeg har da ikke vært i byen i det siste tenkte han. Hva er det de prater om?

Alt gjorde Gabriel bare enda mer forvirret så han gikk ut i stuen igjen med tårer som trillet nedover kinnene sine og knuste mot parketten. Han la den bleke hånden sin på Jørgen sin skulder i det begge guttene ser på hverandre og bemerker at det ble plutselig veldig kaldt her. «Det må være et vindu som står åpent og lager denne kalde trekken inn i stuen», sa Jørgen. «Jeg skal sjekke det ut», sa Samuel og gikk en runde i huset for å titte. Jørgen satte seg ned i sofaen med hendene foldet fremfor seg. Jørgen begynte å hviske som om han er redd for at noen skulle høre hva han sa. «Pappa, om du er her så hvit at jeg elsker deg», hvisket den unge mannen. «Det har jeg alltid gjort».

Gabriel setter seg ned i pinnestolen så den knirket som vanlig og ser bort på Jørgen som har blitt helt hvit i blikket som igjen ser rett mot stolen Gabriel satte seg i. «Pappa, er det deg?» spør Jørgen. «Ja Jørgen, kan du se meg», roper Gabriel ut i det han spretter opp av den gamle stolen. «Jeg er jo her rett fremfor deg», sier Gabriel med en opprømt stemme. «Pappa om det er deg, kan du gi meg et tegn», spør Jørgen med en klump i halsen. «Tenne et nytt lys i en av lampene kanskje? Eller bare vis deg for meg, pappa. Pappa er du der?» Nå ble Gabriel ivrig på å kunne gi Jørgen et tegn slik at han kunne vite at han var der. Fanget i en merkelig verden og trengte hjelp med å bli fri. Gabriel spratt opp og ned i stuen som om han var en ung cheerleader jente som heiet på favoritt laget sitt. Men samme hvor mye han veivet med armene, hoppet opp og ned så kunne ikke sønnen se eller høre sin far.

Samuel kom tilbake til stuen kort tid etter og kunne fortelle at det ikke var noen vinduer åpne i huset. «Jeg har fått en slitsom hodepine mens vi har vært her», sier Samuel og gnir hånden over nakken. «Men pappa er her enda», sier Jørgen og titter bort på sin bror Samuel med blanke øyne. «Tror du han spøker i sitt eget hus?» spør Samuel. Jørgen forblir taus og tankefull. «Det er ikke godt å si hva eller hvem det er sier», Samuel som begynte å lete etter smertestillende i kjøkkenskuffen. «Det vi må gjøre nå er å rydde huset og selge det som kan selges før huset legges ut for salg», forteller Samuel til sin lillebror som nikket enig med.

«Kanskje vi skal ringe til denne klarsynte mannen?» ler Samuel og holder opp en bok som lå blant all posten som hadde fylt opp postkassen. Boken som var lys i fargen med bildet av en mann som heter Michael Winger. Jørgen myser litt med blikket mens han ser bort på boken. «Nei, vi må ikke ta helt av nå lillebror», sier Samuel før Jørgen rekker å svare. «Snart tror du vel på julenissen, tannfeen og påskeharen også du» flirer Samuel. Han slenger boken ned i en sort søppelsekk som står ved siden av han. «Tenk hva andre vil tro om deg dersom du begynner å ringe rundt til klarsynte?» sier Samuel oppgitt til sin bror. «Selv om vi begge har opplevd overnaturlige ting med Josefine og mamma så kan vi ikke prate høyt om det. Jeg vil ikke bli et mobbeoffer på kontoret eller blant kompisgjengen», min la Samuel til. «Ja, du har vel rett i det», svarte Jørgen og pustet ut samtidig om skuldrene sank ned.

Guttene hentet flere pappesker og begynte å pakke ned ting som betydde mye for dem. Eskene ble stablet en etter en oppå hverandre innerst i stuen. Gabriel ble stående i det ene hjørnet som en sur tilskuer mens han så på hvordan hans sønner tok seg til rette uten at han helt forstod hvorfor. Gabriel var satt ut av det som hadde skjedd den siste timen så han satte seg bare i pinnestolen sin og kjente at han var lei av å grine. Nå var Gabriel Berg forbannet uten å kunne gjøre noe som helst med det. Han prøvde derfor å roe seg ned ved og se på utsikten ned mot fjorden. Ikke mange båter utpå havet nå som vinteren er på vei. Bare en og annen fisker som har vært ute en vinternatt tidligere, tenkte Gabriel. Tankene hans flyktet vekk fra det som foregikk i huset ned til en av båtene som kan reise hvor de vil. Vekk fra kulden, tristheten og frustrasjonen. Vekk fra dette kaoset og denne ensomheten som holder på å ta livet av meg, tenker Gabriel. Om jeg ikke er død allerede?

Den forvirrede mannen reiste seg opp fra stolen sin og bestemte seg for å reise til byen og kjøpe disse billettene som var den opprinnelige planen. Bestemt og med hodet hevet spaserte Gabriel rett forbi Samuel og Jørgen. De stod og diskuterte hvem som skulle ha hva i huset uten å spørre deres far om tillatelse. I gangen tok Gabriel på seg skoene sine og den blå deilige Jean Paul jakken sin. Han var klar for å gå ut døren da han kjente i lommen sin at det var noen papirer der. Gabriel tok ut de mystiske papirene av lommen sin og så at dette er jo billettene til reisen de skulle på. I noen sekunder ble herr Berg på nytt satt ut av enda en merkelig hendelse. Dette er ikke en drøm, men en sykdom,tenkte han. «Farfar hadde alzheimers og det er nok det som foregår med meg nå også. Jeg er forvirret og lever i en fantasi verden med dårlig hukommelse», hvisker Gabriel tankefullt til seg selv. Et håpefullt smil kom tilbake samtidig som han måtte riste litt på hodet mens han tok av seg skoene og gikk opp trappen til baderommet der guttene nå stod og ryddet.

«Nå vet jeg hva som foregår», sa han til guttene. «Jeg vet at jeg har alzheimers og at da blir man litt tullete av seg, men dere trenger ikke å selge huset mitt på grunn av det? Skal dere flytte meg på et slags hjem? Er det derfor dere ikke har mot nok til å prate med meg?» Gabriel holdt stolt frem billettene for å vise sønnene sine overraskelsen. «Det er vel åtte dager siden jeg var og kjøpte disse billettene til oss, men siden jeg har arvet denne sykdommen av deres oldefar så husker jeg ikke engang at jeg har kjøpt de. Vi skal ut å reise til et varmere strøk sammen om bare noen få uker», sa Gabriel med et stort smil om munnen samtidig som taklampen over han i hallen begynte å blinke. I et sekund så trodde Gabriel at guttene så rett på han, men det gjorde de ikke.

«Hva i all verden er det med elektronikken i dette huset?» sier Samuel og titter ut i hallen. «Dette er jo en gammel villa som trenger oppussing», svarer Jørgen og fortsetter med ryddingen på badet. Gabriel rygger bakover til han treffer veggen bak seg og ser at synet endrer seg til å bli hvitere og hvitere i en rar tåkeform før rumpa hans treffer gulvet.

De blinkene lampene stabiliserte seg og det var som om luften i huset ble litt klarere i noen timer så sønnene fikk pakket nesten ferdig før de reiste til sine egne hjem.

To blodskutte øyne åpner seg og en gammel mann puster litt lettet ut. Alt har blitt stille og fredelig igjen. Det er mørkt ute så det er enten kveld eller natt allerede. Hva var det som egentlig skjedde med meg tenker? Gabriel. «Jeg må ha besvimt», mumler han for seg selv og setter den ene knytteneven i gulvet og tar tak i rekkverket på trappen med den andre hånden slik at han kan dra seg opp fra gulvet. Formen var forferdelig etter dagens hendelser så han slepte beina sine langs gulvet inn på soverommet sitt og la seg i sengen sin. Den store puten ved siden av han ble trukket tett inntil han som skulle forestille Sara. Han lå og kjente på hodepinen og trykket i brystkassen før søvnen slo han ut.

 

Du kan få tilgang til hele boken ved å bli medlem på www.w-verden.no

Pris for medlemsskapet er 79.- i måneden.

Første måned er gratis, og det er ingen bindingstid!

Dette er boken du får tilgang til som e-bok i Portalen.