Lars Monsen

Jeg har i alle år sett opp til Lars Monsen. Og nå som villmarkskongen er på NRK for tiden, så sitter jeg hjemme å mimrer litt 🙂

I 2014 etter at jeg løste min andre savnetsak sammen med min venn Erlend Laupsa så trodde jeg at jeg skulle møte kun positive tilbakemeldinger. Siden jeg jobbet gratis og hjalp pårørende og politiet så trodde virkelige jeg at dette ville bli en fin opplevelse.

Men slik var det ikke… Før jeg fant den savnede så satt det 2 menn i fengsel siktet for drap. Når liket av den savnede ble funnet så ble de 2 unge guttene i fengselet sluppet fri. Den savnede var ikke drept. Media fulgte etter meg hvor enn jeg dro. De fleste i media bransjen var ikke ute etter å skrive at jeg hadde gjort en god gjerning på den tiden. De var mer ute etter å forstå hvordan jeg hadde klart å «lure» alle sammen.

Men jeg lurte ingen.

Jeg har vært med i et forsknings prosjekt siden 2011 for å dokumentere mine syn. Og de er godt dokumentert. Dette håper jeg dere alle får se mer av om ikke lenge. Det lages en dokumentarfilm om mitt arbeid som muligens kommer på kino. Her vil man kunne se både oppturer og nedturer. Men slik er jo livet.

Det er mange skeptikere der ute, og jeg håpet på at de ville se på denne bransjen med nye øyne da jeg begynte å løse saker. Men slik var det ikke. På denne tiden så haglet det i mailboksen, på telefonen min og på facebook med hat meldinger. Journalister gikk også fysisk til angrep på meg.

Hvor kommer dette hatet fra egentlig?

Selv om det var mye negative meldinger så var alt verdt det. Det å kunne hjelpe en familie med å gi de en avslutning i en slik grusom sak er verdt mye mer enn penger. Når de negative menneskene var på sitt verste så skrev Monsen et innlegg på sin facebook side som lettet trykket hos meg. Jeg vil alltid være takknemlig for støtten Lars Monsen og Trine Rein har gitt meg  De er noen fantastisk mennesker.

Derfor deler jeg dette innlegget som min venn Lars Monsen skrev tidligere.

Fra Lars Monsen sin offentlige side 31. mai 2014:

Og nå over til noe helt annet. At min gode venn Michael Winger fant den døde Frank Andre Gundersen og dermed gjorde tilværelsen mye enklere for de etterlatte, overrasket ikke meg i det hele tatt. 

Michael var med Team KomplettFritid.no under noen av årets hundeløp, for å lindre smertene jeg ofte har på grunn av slitasjeskader. Han gjorde som han pleier, holdt meg på stedene der det var vondest, for eksempel høyre kne eller i korsryggen. Jeg ble merkbart bedre hver eneste gang, og uten hans behandlinger ville det gjort mye mer vondt å komme seg til mål. Smertene kom tilbake etter hvert, men jeg slapp dem altså i lange perioder. Samboer Trine Rein fikk samme type hjelp med en vond nakke under Finnmarksløpet, det gjorde henne i stand til å utføre oppgavene som handler.

På samme vis berget Michael minst en av «Monsen på villspor»-episodene — da var jeg hos han på en fredag ettermiddag. På fredags morgenen trodde jeg at jeg måtte ringe NRK for å utsette turen, men jeg ble bedre og startet opptakene mandag. Turen gikk fint. 

I mitt hode kan jeg som hundekjører bruke en fysioterapeut eller en massør eller en healer — det ene trenger ikke være bedre enn det andre, eller utelukke noen. 

Nå er det heldigvis mange flere enn meg som er overbevist om at det finnes personer med uvanlige evner, slik som for eksempel Joralf Gjerstad og Margit Sandemo — for øvrig to utrolig flotte mennesker! Marcello Haugen var også enorm. Joralf har også sett hvor døde mennesker har befunnet seg, uten å være der selv. Ros til Politiet for at de faktisk tar denne muligheten til hjelp seriøst. Og Michael — stå på, du er ekte vare!